I dag, for første gang på veldig lenge, kom jeg plutselig til å tenke på bloggen. Nå ligger jeg her kjempetrøtt, og skulle vel helst ha lagt meg for en stund siden. Men jeg fikk plutselig lyst til å skrive. Denne dagen har vært så fin! Det skjedde en del negative ting, men nå når jeg ligger her og utsetter leggetiden, har jeg en skikkelig god følelse i meg. Når jeg tenker meg om så har jeg det skikkelig bra for tiden.

Det går mot sommer og det er lyst når jeg står opp om morgenen. Dette er nok en av de viktigste grunnene til at jeg er så glad. Jeg elsker å våkne opp til lys og at sola såvidt har stått opp. I tillegg har jeg blitt skikkelig treningsnarkoman i det siste, og jeg liker det! På treningssenteret hvor jeg trener blir man registrert hver gang man trener, så målet mitt er å komme på topplisten i mai. Dette er jeg på god vei til å klare, og det gir meg utrolig mye motivasjon.

En annen viktig grunn er vennene mine. De gjør dagene så mye bedre! I dag hadde jeg en kjempegøy skoledag, og jeg lo så jeg nesten begynte å gråte. Jeg og Line avslutta skoledagen med å løpe fra en russ, noe som endte med  at Line sleit et nytt leddbånd i ankelen i tillegg til noe annet med foten. Ganske dramatisk med andre ord. Så nå er hun invalid og må kanskje gå på krykker fremover, stakkar. Siden alt dette skjedde, overrasket jeg hun med is og godt selskap senere på dagen. Vi hadde det skikkelig koselig. Vi så en gammel Harry Potter film, spiste is og snakka mye. Da lo jeg faktisk så mye at jeg begynte å gråte. For en gøy dag!

Alt i alt ville jeg bare innom og fortelle at jeg har det utrolig bra for tiden. Jeg er lykkelig!

Benedicte har vært såå flink! Her er videoen hun lagde fra Spaniaturen vår: 

Kjempegøy å se tilbake på. Tusen takk Benedicte!

Jeg hadde en helt super tur til Spania! Jeg har kost meg så mye og opplevd masse forskjellig. De første dagene vi var der var det Fallas, som er en stor festivalgreie som er i Valencia hvert år. Det var så utrolig mange mennesker der og massevis av liv. Kjempegøy å få oppleve. 

Ble noen sene kvelder.

En helt random fyr som kom å la seg mellom oss på stranda. Det var ingen andre på hele stranda, men likevel kom han og la seg mellom oss, haha.

Legg merke til at de spanske går med bukse og jakke, og alle de norske går med shorts.

Vi kjeda oss litt, så vi bygde bare et lite sandslott :)

Sånne skulpturer hadde de laget rundt i hele byen. Jeg skjønte ikke helt greia, men jeg tror de skulle representere noe fra hver bydel eller noe sånnt. 



Og på den siste kvelden av Fallas brant de ned alle skulpturene. Skikkelig merkelig at de bruker så mye tid på å lage de, og så brenner de de bare ned. 

Det har vært en skikkelig gøy tur og jeg sitter igjen med mange fine minner! Benedicte hadde med seg kamera nesten hele tiden, så hun jobber med å redigere en liten film av turen. Publiserer den her når den er ferdig :)

I dag er det akkurat én måned siden Øystein døde. Jeg tenker fortsatt ofte på han, men dagene går og etter en stund må livet også begynne å gå videre. Jeg kan se fremover igjen, og nå har jeg mye å glede meg til i tiden som kommer. Etter alt dette liker jeg egentlig ikke så godt å planlegge ting jeg skal gjøre i fremtiden. Fordi jeg vet hvor fort alt kan forandre seg, og plutselig har jeg ikke muligheten til å gjøre noe av det.

Likevel prøver jeg å tenke fremover. Jeg planlegger gøye og spennende ting. I dag er det kun fem dager til jeg reiser til Spania med seks herlige jenter fra klassen. Det gleder jeg meg kjempemye til! En uke etter vi kommer hjem er det påskeferie. Da blir det nok en hyttetur eller to, og masse godterispising. Det ser jeg også frem til. Etter påske er det nesten sommer, og det betyr festivaler! Vi har planlagt at vi i hvert fall skal på Hove, Palmesus og Stavernfestivalen. I vinterferien til neste år reiser vi med klassen på tur til Gran Canaria. Vi skal være en uke og bare kose oss, sole oss, feste og ha det gøy. Når vi kommer hjem igjen er det ikke lenge til russefeiringen starter og vi skal ha det kjempegøy før vi er ferdige med videregående også. Den sommeren er det mulig at jeg, Line, Hege og Eva reiser på back-packer tur rundt i Europa. Og på høsten skal jeg begynne på universitet. Hva jeg skal gå på er fortsatt litt uvisst, men jeg liker å vite at jeg kan velge akkurat hva jeg vil og at jeg har så utrolig mange muligheter.

Kanskje fremtiden ikke er så skummel likevel. 

I dag har jeg hatt en koselig kveld sammen med mange søte jenter. Vi har spist masse, masse sjokolade og sett på Paradise Hotel. Det er så gøy, haha! Elsker når folk driter seg ut, og denne sesongen tror jeg kommer til å bli drøyere enn de to forrige. Så nå kommer jeg til å sitte klistra foran tvskjermen fremover!

Og i tilfelle jeg ikke får blogget før jeg reiser, så får dere kose dere her hjemme mens jeg har det gøy i Spania :)

Den siste tiden har vært vanskelig. Mest på grunn av det som har skjedd, men også på grunn av skole og andre ting. Jeg er så utrolig tom for energi, og tom for motivasjon. Jeg tror aldri jeg har trengt vinterferie så mye som jeg gjør i år. Det skal bli så deilig å koble helt ut, og bare slappe av.

Jeg kommer sterkere tilbake om en stund. Jeg trenger bare litt tid.

Dagene er tunge, og tankene er mange. Heldigvis er vi flinke til å holde sammen, noe vertfall jeg setter stor pris på.

I går ble det holdt en utrolig fin minnestund for Øystein. Hele filadelfia ble fylt opp av familie, venner og bekjente. Det var rørende å se hvor mange Øystein hadde betydd noe for, og hvor mange som var glad i han. Jeg syns Anders skrev utrolig fint om det, og vil derfor dele det:

"Må være det sterkeste og mest fantastiske jeg har vært med på i hele litt liv. At så mange stilte opp, viser bare hvor høyt elsket og spesiell han var. One of a kind ♥
Sinnsykt sterke taler av Bjørn Marius & Kristoffer. Var utrolig rørende å høre på - Dere fikk begge fram det beste i han! 
Samme var det med filmen til minne om han, blandingen av de perfekte bildene og favorittsangen hans gjort det til noe veldig spesielt for oss alle. Tårene bare sprutet ut! Kan neppe være den eneste som følte det slik? 
Alle gjorde dette til noe unikt som aldri vil bli glemt. Vet at han er stolt! ♥ 

Vet ikke helt hva man skal si, ord har så liten betydning i en slik stor sammenheng. Det er selvfølgelig tungt å miste, VELDIG vondt å forstå hvorfor det ble slik.

Sorgen må vi alle lære å leve med, men gleden vil vi aldri glemme! Vi må stå sammen i den harde tiden for å komme oss gjennom denne fæle tragedien.

Øystein Bronebakk; Kjærligheten vil aldri falle bort, din godhet og glede vil minnes for alltid. Tiden ble alt for kort, men nå er du fri og sitter ved Guds høyre hånd og ser ned på oss. Du har kommet til et bedre sted og har det bra, mens vi sørger til minne om deg.
Ditt lys vil alltid skinne, i takknemlighet for både omsorg og kjærlighet. For at du brydde deg om alle, ville at vi omkring deg skulle ha det greit til en hver tid.

Du er høyt elsket og dypt savnet av oss alle, men vi bærer deg med oss og møtes i drømmene. Vi vet du er med oss, til en hver tid!
Takk for at vi fikk bli kjent med deg, du vil aldri glemmes. Hverken nå - eller i fremtiden.

Hvil i fred, ser frem til å møte deg igjen! ♥"

I dag var vi på besøk hos familien til Øystein. Det var utrolig sterkt. Å høre foreldrene snakke om hvor herlig han var, å se alle blomstene som folk har kommet med, å se familiebilder med Øystein på, å se hvor utrolig lik lillebroren er og å se rommet med alle tingene til Øystein, det er vanskelig. Og tungt. Men det var også veldig fint å sitte der med foreldrene. Vi satt og fortalte litt om minner, og vi kunne til og med le litt. Det var godt. Det var i hvert fall godt å se lillebroren smile. Jeg har ikke snakket med foreldrene før etter dette skjedde, men gud for noen herlige mennesker! Jeg hadde bare lyst til å gi dem en stor klem og fortelle at alt som har skjedd ikke er sant, og at Øystein kommer hjem igjen. At noe så urettferdig og trist skal skje med så gode folk er helt ubeskrivelig. Det er urettferdig og helt forferdelig rett og slett.

 Her er den nydelige minnesfilmen bestevennene til Øystein lagde til minnestunden i går.

Hvil i fred ♥

Hele Vennesla er i sjokk. At go'gutten Øystein skulle bli revet fra oss, var noe ingen så for seg. Det hele er så uvirkelig. Tårene strømmer nedover kinnene mine, det er så trist. Likevel så kan jeg igrunn ikke fatte at jeg aldri skal få se deg igjen. Aldri se det fantastiske smilet, aldri høre latteren din. Du var en så utrolig herlig gutt. Du var hyggelig mot alle, og hadde alltid et smil på lager. Det er så forferdelig trist at du ble borte fra oss så ung. Vi hadde bursdag på samme dag og fikk lappen på bursdagen vår begge to. Jeg husker da jeg møtte deg på biltilsynet og du var såå fornøyd når du hadde bestått. Du skulle rett hjem for å kjøre den strøkne bilen din. At du kun fikk kjøre i en uke, er helt forferdelig. Du hadde brukt så mye tid og penger, og gledet deg så utrolig mye. Alt blir så meningsløst.

Jeg var ikke en av de som kjente deg best, men savnet av deg kommer til å bli stort. Det er allerede stort. Bildet over viser så godt hvordan jeg kommer til å huske deg. Du gikk rundt med det lure smilet hele tiden. Og du var alltid fornøyd. Jeg skulle ønske du kunne vært her for å se hvor mange du har berørt med den herlige personligheten din og det varmende smilet. Alle sørger over tapet av deg.

Hvil i fred, kjære Øystein ♥

"DET ER SÅ JÆVLIG URETTFERDIG! Man trenger ikke å ha kjent deg så utrolig godt, for å se at du var en god person, tvers igjennom, alt man trengte, var å se deg, se et bilde av deg, og se det lure smilet du alltid gikk og bar på. Du smilte alltid, var alltid glad, hadde alltid lette toner med alle. Det at du døde, på denne måten, så langt vekke fra alle som elsket deg og brydde seg om deg, er så fælt. Du skulle bare visst, Øystein, hvor mange som har grått for deg, hvor mange som møtte opp, og du skulle bare visst hvor mange fine ord ble skrevet om deg i dag under minnestunden. Håper du har fred med deg, hvor enn du måtte befinne deg, uansett hvor du er nå, har det blitt til et bedre sted pga deg og smilet ditt!"

Fine ord som Ingolfur skrev.

Den har jeg sydd se-elv. Alt hva jeg eier det er sydd som den.    Eller noe sånn.

Jeg skal i hvert fall sy min egen kjole! Jeg fant en gammel, ganske stygg kjole innerst i skapet mitt, så da tenkte jeg at i stedet for å kaste den så kunne jeg prøve å sy den om. Jeg har egentlig ikke peiling på sying, men det kommer nok til å bli morro uansett. Jeg vet ikke helt om jeg føler meg som en husmor på 50-tallet siden jeg skal sette meg ned og sy, eller en fresh designer siden jeg faktisk designer og lager noe eget. En fin blanding tenker jeg.

Sånn så kjolen ut da jeg fant den. Ikke særlig fin.

Jeg er ikke heelt sikker på hvordan jeg vil ha den, og med tanke på mine manglende syevner begrenser jo mulighetene seg litt. Men jeg satt og skisset litt i stad, så jeg tror jeg har funnet ut av noe.

Satser på noe liknende av dette. Bare at båndet rundt skal være gull, slik at det passer til et par sko jeg har. Jeg prøvde å tegne baksiden av kjolen også, men det funket ikke. Det gikk ikke an å forstå hvordan det skulle være, så jeg kasta den bare. Tanken er i hvertfall at gullbåndet skal være i en stor sløyfe bak på ryggen, og så skal jeg sy kjolen inn slik at det blir folder nedover på midten bak. 

Jeg håper på å få kjolen ferdig til bursdagsfesten min så jeg får en helt ny, unik kjole til den store dagen min, hihi :)

Denne helga har jeg kost meg utrolig mye. På fredag hadde vi jentekveld hos Maren. Jeg lo så mye at jeg gråt, det var så gøy! Alle slags hemmeligheter ble delt, så vi lo og lo hele kvelden.

I går var jeg i bursdag til Ingrid. Tenk, hun fylte 18 år! Er så rart når vennene mine blir voksne og kan kjøre bil...

Ingrid drikker ikke, så det ble en feiring uten alkohol. Og det var så koselig! Er lenge siden jeg har vært i en bursdag uten å drikke, så det var veldig gøy. I tillegg så var nesten alle fra ungdomsskolegjengen der, og vi har vokst veldig i fra hverandre så det var gøy å få snakket med alle igjen. Desverre fikk jeg ikke tatt noen bilder i bursdagen.

Men her er et bilde av søteste Helene som også har blitt 18! Hun har fått lappen også, så det utnyttet jeg og line ( som også er på bildet) på fredag. Vi tok en liten roadtrip rundt i Vennesla før hun kjørte oss hjem. Utrolig merkelig å sitte på med noen på mitt alderstrinn, det blir liksom helt feil. Men gøy var det hvertfall!

Og nå er det heller ikke lenge til jeg kan kjøre rundt selv. Gleder meg!

På torsdag avtalte alle i comeniusprosjektet at vi skulle ut og spise som en avslutning og for å  feire at vi hadde overlevd besøket vårt. Vi spiste skikkelig god mat på Jonas B. Gundersen og så gikk vi på kino etterpå. Det var kjempekoselig!

Den gode maten min.

Janny fikk tidenes minste pizza, haha!

3D er gøøy!

De (brille)fine jentene :)